Vi starter vår tur rundt vannet ved lekeapparatene i sørøst rett vest for parkeringsplassen

På nordsiden av lekeplassen er det et bord med benker å sette seg ved. 

 

Ofte kan vi se grågås på turveien eller på plenen rundt lekeplassen. Vi gjør som grågåsa og går nordover.

Planten kattehale kan man se flere steder rundt Østensjøvannet.

Området rundt vannet har rik flora - 440 plantearter er registrert – flere såkalt rødlistede, dvs. sårbare på et eller annet utviklingsstrinn. Antallet betyr at vi i området har ca. 1/5 av Norges flora - eller ca. 1/3 av det som er registrert i Oslo og Akershus.

 

 

Bredden er rehabilitert. Plankegjerdet ble satt opp høsten 2003 for å hindre ferdsel. Det er lagt en bærnot over plenen for å holde fuglene unna. Slike gjerder er satt opp flere steder langs vannet.

Bildet er tatt i 2003 og viser hvordan man lappet på bredden. Variasjon i vannstand og gress som er beitet helt ned fører til erosjon som bryter bredden ned. Hvert år forsvant flere cm med jordmasser ut i vannet. En måte å reparere på er å legge ruller av kokosmatter med siv og planter som en ”demningen” for deretter å fylle på med jord.

En kandagåsunge på vandring ved bredden. Det er blitt færre unger de senere år. Kanadagås er egentlig en fremmed art for Østensjøvannet. Det var på 1960-tallet at det ble satt ut kanadagås. Direktoraktet for Naturforvaltning har gitt Friluftsetaten tillatelse til å punktere egg for på den måten å holde bestanden av kanadagås nede.
Kandagåsa er fortsatt tallrik ved vannet, men bestanden er sterk redusert etter at man startet med å punktere egg. Det fører til mindre forurensing av vannet og mindre skitt på veier og plener.
Toppand. Dette er en av de karakteristiske fuglene ved Østensjøvannet. Den er lett kjennelige med en liten dusk bak i nakken.
Kvinand. Dette er også en av de vanlige fuglene ved vannet. Den kjennes lett på sitt litt trekantete hode. Man ser den ofte her rundt Bølerbekkens utløp.

Fuglene er ofte i kamp om mat eller oppfører seg aggressivt mot hverandre.

 

Bølerbekkens utløp. De kunstig oppbygde øyene sees ute i vannet.

 

Bølerbekken har sine kilder ved Haraløkka, Ulsrudvann og Skøyenputten. Her renner den rolig på det siste stykke før utløpet. Bildet er tatt fra veien opp til Østensjø gård. Like ved utløpet står det et temaskilt (http://www.ostensjovannet.no/

besok/temaskiltbolerbekken.html) som forteller mer om Bølerbekken.

 

Ved Bølerbekken kan man vanligvis se stokkender både på land og i vannet.

 

 Froskeegg. I Bølerbekken og særlig i kanalen langs turveien før bakken opp mot Østensjø gård kan man om våren se froskeegg. Det betyr at det er frosk i bekken, men det er ikke alltid like lett å se de hoppe rundt. Vi får som regel nøye oss å se at eggene er lagt.

 

Hettemåke i flukt. Vi nærmer oss nå et område som er mye besøkt av hettemåker. Det er en kolonifugl som i hekketiden holder sammen i store flokker. Skrikene deres er lett å høre, ja overdøver lett mange andre fugler. På svensk heter den ”skrattmåse”, et kanskje mer betegnende navn.

Ikke bare bredden brytes ned av erosjon, men også øyene får føle naturens krefter. Østensjøvannets Venner har tatt initiativ til å forsøke å redde noen av øyene. Den nærmeste øya med staur er bygget opp fra grunnen og plantet til. For å hindre fuglene fra å beite ned det nye gresset må vi sperre av området til gresset har fått rotet seg. Øya lenger ut er bygget etter et annet prinsipp rundt en øy som nærmest var brutt helt ned. Den er nå en fin hekkeplass for spesielt hettemåker som ikke har noe imot å bo trangt.

Den ytterste øya kaller vi for Påskeøya fordi den ble bygget opp før påske i 2002, mens isen fortsatt var sterkt nok. Om høsten, særlig fra slutten av august, kan man se storskarven som gjerne tar plass på hjørnepilarene. Den spiser fisk og mellom fisketurene tar den seg en hvil sammen med andre individer av samme art.

 

Ved utløpet av Bølerbekken er det et fint sted å se på fuglene. Svanene kommer gjerne seilende når det er noe godt å få tak i.

 

Hvitkinngjess kan man nå se ved vannet hele året. Egentlig skal de ha dratt til sørligere strøk, men noen individer har ikke funnet det nødvendig å reise. Fuglene sees ofte ved Bølerbekken.

 

Igjen blir vi underholdt av hettemåkene som gjerne er hissige. Fuglene holder tett sammen og flyr opp når fare truer, for eksempel når en rovfugl nærmer seg. Det liker ikke rovfuglene som kanskje er på jakt etter en annen fugl som ikke så lett kan forsvare seg. På den måten holder hettemåkene rovfugl unna slik at andre fugler nyter godt av disse ”vaktfuglene”.

 

Vi følger turveien mot nord. Sykkel kan være en fin måte å oppleve vannet på.

 

Mot vest får vi et glimt av Abildsø gård mellom trærne.

 

Mot øst, rett etter at vi passerer buskene, får vi øye på Søndre Østensjø gård.

 

I sørvest ser vi over Østensjøvannet mot Abildsø idrettsfelt.

 
Straks Ulsrudbekken er passert har vi god sikt mot Oppsal terrasse som ble bygget tidlig på 1980-tallet.  Kommer man forbi på våren kan det hende at traktoren er i ferd med å pløye. Vanligvis høstpløyes det ikke på jordene til Østensjø gård. Det gir mindre avrenning til vannet å vente med pløyingen til våren.

Turveien går nå parallelt med Østensjøveien.

 

I vest står Tallbergåsen rett i mot. På åskammen ser man så vidt taket på Manglerudhallen som ble tatt i bruk i 2005.

 

På den andre siden av Østensjøveien, høyt over veibanen står det et enslig epletre. Om våren er det i full blomst. Bakenfor treet ligger tuftene til husmannsplassen Bakken under Oppsal. Les mer om plassen på temaskiltet:  (http://www.ostensjovannet.no/besok/

temaskiltbakken.html).

I 2005 ble det satt opp stein- og issikringsnett i bergveggen. For å feste nettet boret fjellklatrere inn fester i fjellet. Av sikkerhetsmessige grunner dekker nå nettet store deler av fjellskrenten langs Østensjøveien. Nettet er godt synlig.

 

Vann rant tidligere ukontrollert ned langs fjellsiden og skapte utrygge forhold for trafikken. Isen sprengte løs stein og isblokkene måtte hugges ned nesten hver vinter. Nå er det nettet som tar eventuelle løse steiner før de faller ned i veibanen.

 

Turveien går her nesten ned til vannkanten. Om vinteren er det et mye brukt sted for å komme seg ut på skøyter eller for en tur over vannet.

 

Helt nord på turveien blomstrer det i juni vanligvis russekål på vollene ut mot Østensjøveien. Dette er en plante vi egentlig ikke ønsker i området og som har vært slått av Friluftsetaten, godt hjulpet av Østensjøvannets Venner.

 

Østensjø skole med sin flotte skolegård er godt synlig fra veien. Skolen hører med til Østensjøområdet miljøpark. Skolen er pkt. 11 på kulturkartet.

 

Vadedammen, en kunstig laget dam i 1996, ligger rett nord for Østensjøvannet. Se pkt 12 på kulturkartet. Les mer på temaskiltet http://www.ostensjovannet.no/besok/ temaskiltvadedammen.html

Ta turveien mellom Vadedammen og Østensjøvannet.

 

Vinteren 2007 ble det gravd i Vadedammen. Dette var et skjøtselstiltak fordi dammen var i ferd med å gro igjen og derfor måtte utbedres. Det var Friluftsetaten og Østensjøvannets Venner som stod bak arbeidene. I denne omgang var det bare halve dammen som ble skjøttet. Om noen år skal resten av damen utbedres. Se pkt. 12.

 

Her nord i vannet vokser det takrør som kan bli et par meter høye. Det er en art som tidligere ble brukt som isolasjonsmateriale i hus, eller som navnet sier, til dekke av tak. I flere av de eldre husene langs Østensjøveien er det ved ombygging funnet takrør i veggene. Nylig er takrør også brukt som dekke på øyene som er bygd opp i området ved Bølerbekken.

 

Dunkjevle (bred dunkjevle) er en plante som er lett synlig med sine sigarformede blomster. De vokser vanligvis på grunt vann, gjerne i dammer med leire, og trives derfor godt her i Vadedammen.

 

Ta en liten avstikker og følg stien ut mot vannet. Her har man fin sikt mot Skøyenåsen skole. Det som imidlertid er mest interessant er vannplantene som igjen har dukket opp. Lenge var gul nøkkerosen forsvunnet fra vannet pga dårlig vannkvalitet, men har nå dukket opp igjen.

 
Under turveien, rett før Manglerudbakken, renner Østensjøbekken. Betongfundamentet langs veien har noe med vannledninger å gjøre.

Østensjøbekken er Østensjøvannets eneste naturlige utløp. Her renner bekken rolig i det flate terrenget. Bøndene måtte før passe på å holde bekken mest mulig fri for gress og vannplanter slik at bekken ikke flommet for mye over. Bekken går i tunnel etter Mølledammen (Fettdammen) og renner ut i Alna ved Bryn jernbanestasjon.

 

På begynnelsen av 1960-tallet ble det sprengt ut en tunnel for å bedre avløpet fra Østensjøvannet. Derved ble den verste høst- og vårflommen avverget. Tunnelen møter Østensjøbekken under området ved Bryn senter.

 

Manglerudbakken fikk i 2005 installert en såkalt håndløper som er god å holde seg i når det er som glattest i bakken.

 

Litt oppe i bakken mot vannet er det en liten flate og åpning i vegetasjonen. Her lå husmannsplassen Slora, trolig under Manglerud gård. Noen tufter og hagetrær kan fortsatt sees. Siste gang vi hører om at noen bodde her var i 1865. Det var familien Hansen - mor, far og tre barn.

 

Om våren er skogbunnen gjerne helt dekket av hvitveis mellom trestammene.

 

Vel oppe på flaten ser vi den ruvende flerbrukshallen på Manglerud, tatt i bruk i 2005. Manglerud skole ligger rett ved siden av med skolehagen nærmest turveien.

 

På østsiden av turveien er det ikke til å unngå å se en av de store flyttblokkene som isen har lagt igjen. Se kulturkartets pkt. 23.

 

Tallberget har mange høyreiste furutrær. ”Tall” på norrønt betyr jo nettopp ”furu”.

 
Det anbefales å ta en tur ut på skrenten mot Østensjøvannet. Gå derfor opp sidestien fra turveien til toppen av Tallberget.  Flere stier fører herfra til fine utkikkspunkter mot øst, nord og sør. Mot øst får vi fin oversikt over Østensjø gård.

I klarvær kan man i sør se helt til Skullerudåsen.

 

Mot nord sees bl.a. Oppsal terrasse.

 

På Tallberget er det et gravfelt fra jernalderen. Se kulturkartet pkt. 22.

 

Gravfeltet er merket som kulturminne. Se kulturkartet pkt. 22. På temaskiltet kan det leses mer: http://www.ostensjovannet.no/besok/ temaskilttallberget.html.

Stien som går gjennom gravfeltet kan også følges ned mot Abildsø gård. 

På Tallberget er mange småfugler. Her en bokfink.

 

Tilbake på turveien ser vi en slags fuglekasser festet i trær. Det er ikke vanlige fuglekasser, men kasser for flaggermus. Området ved Østensjøvannet er en av Norges beste flaggermusbiotoper.

 

Øst for turveien øverst i bakken ser vi nå over på motsatt side av vannet-  retning Oppsal.

 
Bakken ned fra Tallberget har godt dekke – nå også med håndløper til god hjelp på glatte dager.

På østsiden av veien ligger Slåtteenga. Se kulturkartet pkt. 21. Under fjellknausen mot vannet kan tuftene av en løe sees når løvverket ikke er på det mest frodige.

 

Helt nederst i bakken ligger det en stor stein. Bak steinen er det en slags hule. Stedet kalles fra gammelt av Karl XIIs hule. En antagelse er at noen av Karl XIIs dragoner kan ha vært her i mars 1716 da kongen forsøkte å innta byen.

 

Fiske er forbudt sommerstid. Men på vinteren kan man isfiske. Rett ut for der vi nå står er vannet dypest og byr på de beste muligheter for å få fisk. Det er gjedde som her er tatt. I tillegg er det karuss, mort og abbor man kan håpe på.

 

Etter å ha passert sumporskog ut mot vannet kommer vi til et hasselkratt. Her har det tidligere gått hester på beite.

 

Like før vi kom til hasselkrattet delte turveien seg. Veiskiltet viser til Svartdalen og Alna. Den turen er beskrevet under turforslaget ”Tallberget – Svartdalen – Alna”. Følger vi denne veien opp bakken mot vest kommer vi opp til jordene på Abildsø gård. Her er det havnehage for hestene som hører hjemme på gården. Fra dette stedet kan vi på sti komme opp på Tallberget med gravfeltet. Turveien går rundt trafostasjonen i beitetiden. En trase, går også rundt Tallberget.

Følger vi stien langs skogkanten videre mot sør kommer vi frempå og ser ned mot turveien og vannet. Fra denne posisjonen har vi et godt utsyn også mot det som vanligvis benevnes som ”Brenneriruinene” – som vi finner i det krattbevokste feltet langs turveien.

 
Nede ved turveien igjen kan vi ta en nærmere titt på ruinene. Svære murer tegner risset av et hus delt i to rom. Murene har en lengde på ca. 42 meter og bredden ca. 20 meter. Dette er trolig for stor bygning til å være bygget som brenneri, men hva det opprinnelig ble bygd for er ukjent.

Abildsø gård ser vi kun på avstand. Den er omtalt i kulturkartet pkt. 26.

 

På jordene ned mot turveien dyrkes det årlig forskjellige vekster. Dette er bygg i 2004.

 
Disse ballene med høy ble pakket inn i 2002.

I 2006 var det rug som ble dyrket. Her tømmer treskemaskinen rugen over i en container.

 
Smedbergbekken passeres over en trebro. Les mer om bekken på kulturkartet under pkt. 27.
Om vinteren, når det er nok snø, brøyter Friluftsetaten en løype på vestsiden. Her tar den av fra veien.

Feltet vest for turveien er tatt ut av gressklipping. Resultatet er blitt et fint område som vokser fritt uten at endene beiter det ned.

 

Mellom veien og vannet holder gjessene til. Her er gresset beitet helt ned, men det gir mulighet til å se fuglene på nært hold. Her ser vi en flokk med kanadagjess.

 

Abildsø-feltet brukes av Abilsø idrettsforening. Matchbanen ligger til venstre, men det spilles også tidvis på området nærmere turveien.

 

Med jevne mellomrom står det skilt fra Fylkesmannen som forteller at Østensjøvannet er naturreservat. I tillegg er det en plakat som lister opp de viktigste regler for opphold i reservatet. Østensjøvannet ble reservat i 1992. Se kulturkartets pkt. 30.

 

Langs vannkanten er flere interessante planter. Dette er myrkongle som blomstrer i juni-juli. Den er giftig, men vakker.

 
På det veistykke vi nå går er det lett å se forskjellige fugler. I hekketiden kan man se både hettemåke, sothøne og toppdykker på reir. I dette tilfelle er reirene bygget tett inntil hverandre. Toppdykkeren foretrekker flytende reir inne i rørskogen.
Knoppsvaner hekker årlig ved vannet. De lever parvis livet ut. Ungene holder seg sammen med foreldrene helt til de blir flygedyktige. Ungene anlegger hvit drakt 1. sommer eller 2. høst.

Knoppsvanene ved vannet har fått fra 4 til 6 unger, men neppe alle lever opp.

 

Sverdlilje er en vakker plante som vokser villig langs bredden. Blomster i juni-juli.

 

På vestsiden av vannet, ca. 100 meter sør for Smedbergbekken, er det lett å se toppdykkeren på nært hold. I 2006 var det spesielt lett fordi reiret lå noen meter fra turveien.

Selv om den foretrekker vann med beskyttende bukter med rørskog og sivøyer, så det ikke ut til at den tok særlig notis av de mange som fulgte med i ungestellet. Den tar barna på ryggen selv når den er ute for å fiske.

Her har den ene av foreldrene fanget en fisk, selv med en unge på ryggen. Fisken spreller og ungen på ryggen må holde seg fast. Det er helst mort og karpefisk som står på matseddelen.

Det betyr ikke så mye om vannet er uklart, for toppdykkeren jager mest nedenfra slik at fiskene sees i silhuett mot lyset.

På den andre siden av vannet ser vi Østensjø gård, både nordre og søndre.

Østensjø gård er lettest å komme til fra Østensjøveien eller fra veien opp fra lekeplassen der turen startet. Om Østensjø gård finner du mer under pkt. 29 på kulturkartet.

 

Barna mater en knoppsvane som ser ut til å ha fått nok.

Ved Lilleskogen er det lett å fange bunndyr. Limnologer anser vannet for å være et av landets mest spennende med gjennomsnittelig 40.000 bunndyr pr. m².

12 sneglearter er det her også – ingen andre norske vann har flere.

 

Denne dammuslingen ble funnet i vannet ved Lilleskogen i 2001.
Stripegåsa er en sjelden gjest. Egentlig er den en høyalpin art fra Sentral-Asia, men parkrømlinger kan i blant sees i Europa. I Norge er det en liten bestand. Her er stripegåsa fotografert i 2003.
På nært hold sees det karakteristisk hvite hode med to svarte tverrstriper.

På vestsiden av turveien blomstrer det om våren tulipaner i skråningen. Men det er planter satt ut av de som bor i husene ovenfor.

På 1960-tallet ble det gravet kanaler langs bredden. Det ser vi tydelig rett ved veien her. Kanalene ble bygget for å gi større beskyttelse til hekkende fugler. Det som imidlertid har skjedd er at erosjonen nå virker på begge sider av øyene som ble dannet ved kanalgravingen. Dermed blir øyene gradvis mindre noe som ikke var meningen.

Bryggen som ligger langs vannet nedenfor garasjene ble ved en misforståelse revet da vannet ble naturreservat. I 2002 ble den bygget opp igjen med bl.a. bistand fra elever ved Abildsø skole.

 
Bryggen er nå et fint sted å fange bunndyr. Østensjøvannet kalles også for det åpne klasserom.
I 2003 ble det demonstrert hvordan man før i tiden skar is. Isen brukte man til kjøling av melk på gårdene rundt vannet. I tillegg solgte man også is herfra til bl.a. bryggeriene nede i byen.

Den store issagen.

 

I 2003 ble Verdens vanndag 22. mars arrangert ved vannet – her en flokk miljødetektiver.

Bryggen er også et fint sted å se på fuglene. Gjerne også for å ta bilder.

 

I sivet rett overfor bryggen holder det vanligvis til noen sivhøner.

Når sivhønene har små unger er foreldrene travelt opptatt med mating.

 

Begge foreldre deltar i reirbygging, ruging og ungepass, men det er faktisk hannen som står for det meste av rugingen. Erfarne par kan legg tre kull på en sesong. Unger fra første kull hjelper ofte foreldrene med å fore og oppfostre ungene fra kull nr. to og tre.

 

Rett ut for brygga veltet det en liten øy i 2004. Den tippet over som følge av at trærne ble for tunge. I 2005 ble det satt i gang en redningsaksjon (etter godkjennelse av Fylkesmannen). På vinteren mens isen ennå var trygg ble stolper satt ned i bunnen. Da isen gikk var det derfor mulig å vippe øye tilbake.

 

Vi er nå kommet fram til Østensjøbroen som fører Østensjøveien trygt over det som før

1960 var en vei som i flomtiden lå under vann. En liten gangbro gjør turveien fremkommelig.

 

Sett fra motsatt side, dvs. fra sør, er det enda en bro som danner en såkalt erosjonsterskel mellom Østensjøvannet og Bogerudmyra som ligger litt høyere enn vannet.

 
Under Østensjøbroen er det om vinteren ofte mange ender som samler seg i det åpne vannet.
Åpent vann er det ikke mange steder om vinteren. Det største området finner vi mellom Østensjøbroen og erosjonsterskelen til Bogerudmyra. Vannet som renner ned fra myra gjør at vannet er i bevegelse.

Endene danner fine mønstre og farger om vinteren. Bildet er tatt fra turveibroen.

 

Snøgåsa hekker lengst NØ i Sibir (Wrangel) og i Nord-Amerika inkl. Grønland. Enkelte ville fugler har nådd Vest-Europa spontant, men de fleste norske funn er kategorisert som rømte eller utsatte fugler. Noen få par har hekket i indre Oslofjord siden 1981. Her ser vi et individ av arten som nærmest har vist seg årlig ved Østensjøvannet.

På vei bort til parkeringsplassen står det et duetårn. Meningen er at duene skal ruge på falske egg og på den måten holde bestanden nede. Det er Fuglehjelpen som har satt opp tårnet.
Østensjøveien over broen.

Om vinteren kan det være en fin måte å oppleve vannet ved å vandre på isen. Vær oppmerksom på usikker is i bekkeosene og at det enkelte år er mye overvann.

 
Veien bort til parkeringsplassen kan også være et tråkk for fugler som egentlig burde ha dratt sørover på denne tiden.

Ved å gå helt opp til Bakkehavn gård sør for Bogerudmyra har man panoramautsikt over den søndre delen av vannet og over mot Østensjø gård.